De som kjenner jubilanten vet at hun ikke liker å være i sentrum for begivenhetene. Likevel har 170 personer, av disse mange ungdommer, kommet for å feire nettopp henne. Denne lørdagen er medlemmene i BCC Molde og flere andre gjester invitert til en helt spesiell feiring på Mordalsmyra Aktivitetssenter. Anledningen er at Magnhild Hustad fyller 80 år.

«Gud har gjort deg til en velsignelse»

Magnhild er født og oppvokst i Slettedalen ved Sæbø på Sunnmøre og kom til Molde som 17-åring. Som hun selv sier i sin tale under festen, så har hun betraktet menigheten i Molde som sitt hjem siden den gangen. Hun er gift med Bernt, og sammen har de ni barn. Festen starter med en videohilsen fra forstander Kåre J. Smith der han takker for Magnhilds gode fremferd og milde sinn. «Gud har gjort deg til en velsignelse», sier Smith, og dette blir en rød tråd videre i feiringen. Gjennom festen blir det tegnet et bilde av en barmhjertig og omsorgsfull kvinne. Hennes stille og trofaste liv har berørt mange mennesker, og dette kommer til syne gjennom takknemlige taler og vitnesbyrd.

«Han ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.» Filipperne 2.7.

Dette bibelverset som beskriver Jesu liv, blir lest av Bjørn Nilsen. Han og hans avdøde ektefelle Ester har vært nære venner av Magnhild og Bernt i flere tiår, og han uttrykker stor takknemlighet for dette vennskapet. Bjørn Nilsen beskriver hvordan Magnhild har valgt å følge Paulus’ formaning om å vise det samme sinnelaget som Jesus, at hun har tatt denne skikkelsen på seg og blitt en tjener som gjør det godt for menneskene rundt seg.

«Når man er en tjener, tenker man annerledes om de andre, for slike mennesker blir det naturlig å velsigne,» fortsetter Bjørn. Han forklarer at fordi Magnhild har valgt å leve livet sitt med en slik innstilling, i ringhet, har Gud også fått gjøre et verk i hennes indre liv.

Et kristenliv i praksis

Alle Magnhilds ni barn er til stede på feiringen, det samme er svigerbarn og barnebarn. Barna kan fortelle om en trygg oppvekst i barndomshjemmet Granlia, der de har sett kristenliv i praksis hos sine foreldre. De uttrykker stor respekt og ærbødighet for sin mor, og takker for godhet og omsorg.

«Det livet du har levd har vært fantastisk å være vitne til,» uttrykker datteren Solveig. Hun beskriver en mor som er en god venn med humoristisk sans og glede midt i livets utfordringer.

Barna har opplevd en mor som ber for andre, og som har vist stor barmhjertighet for de rundt seg. Kjetil forteller at moren har vist omsorg for langt flere enn sin egen familie; både hans kamerater, naboer og mennesker i lokalsamfunnet. «Du vet aldri hvem som har et himmelsk kall», har Magnhild sagt, og har på denne måten lært sine barn å vise respekt og varme mot sine medmennesker, uansett hvem de er.

«Du har gjort livet mitt trygt, lyst og fritt,» sier datteren Berit. Hun forteller at hun selv valgte å bli en kristen fordi hun opplevde sine egne foreldre som ekte og sanne kristne. Hun har opplevd hvordan egoisme og hardhet har måttet vike for godhet og mildhet, og konkluderer med at «slik vil jeg også leve.» 

Det er et liv i gudsfrykt som teller

Selv om Magnhild kan beskrives som barmhjertig og mild, er det også flere sider av et menneske som har levd trofast gjennom et langt liv. Det kan ektemannen, Bernt, fortelle mer om.

«Gud har fått armer og ben i Magnhild,» sier han og beskriver det han kaller et vidunderlig vakkert liv. Han poengterer også at en ikke må la seg lure av at hun ser snill ut, for «hun ser raskt hva som er «fake».»

Magnhilds person og liv beskrives også godt i sangen som to fra familien synger til henne, inspirert av Bibelord om trofaste kvinner:

Når hun åpner munnen, så legg øret til de kloke og vennlige ord.
Med mildhet hun knuser de sterkeste ben,
velsigner hver søster og bror.

En søster med kraft og med verdighet, som alltid er rustet til strid.
Hennes hjerte er rent, hennes tro den er fast,
hun ler av den kommende tid.

(Sang av Berit)

Festen blir en påminnelse til alle deltakerne om hva som er viktig for å bygge både hjem og menighet. Budskapet på festen er tydelig; det er et liv i gudsfrykt som teller, det hjelper ikke å spørre etter titler og bragder på en 80-års dag.

Bjørn Nilsen oppsummerer det slik: «Jeg takker for at han har kalt oss til å bli tjenere og ikke herrer. Det er en veldig nåde. Det er slik menigheten har vokst fram; ved tjenere, ved arbeidere, slike som kan løskjøpe mennesker.»